Forum > Annet > Debatt

Kompis1
Opprettet i dag kl 12:11 av Kompis1, mann, 63 år, Oslo.
Ute etter ny kjæreste? På tide å innse realitetene? :-/
Dette handler om oss voksne single 50+, okei?

Da jeg leser profilene her inne undres jeg...

Når man er Godt voksne er man som regel fullt opptatt med familie, barnebarn, venner, venneturer, jobb, og annet som hobbyer, interesser O.L Alle toppturene, kunstbesøkene, kino, teater, resturantbesøkene, reiser, og gud veit hva man ønsker å gjøre sammen. Damer, innse det først som sist... Man har ikke nok timer i døgnet, nok helger, nok feriedager i året til å få til alt dette sammen med en ny kjæreste. Når skal man ha tid til å være 'kjærester' da? Dette er ren matematikk men mange tenker ikke over at man faktisk må 'rydde plass' for å få til det man så gjerne vil. Det må gå på bekostning av noe i forhold til hvor ofte man ønsker å være sammen og hva man faktisk kan få til, for man må jo bli samboere første uka for å klare å holde tritt og rekke alt som mange ønsker seg...

I den innledene fasen vil man vel helst ikke blande inn hverandres familie, ev venner, sånne ting? Lurt å gå litt sakte i bakkene jaaa?

Tenk over det siste halvåret-året ditt. Hvor mange helger, fridager, ferier O.L hadde det vært mulig for deg å pleie en kjæreste? Og det er bare for DEG selv, men det må jo stemme for HAM også. Er du ærlig mot deg sjøl tipper jeg at du kommer til kort, ikke sant?

Trives du der du er nå i livet, hvorfor endre på det? Du har familien din, vennene, interessene, bla...bla... Ikke prøve å 'dytte' en ny kjæreste mellom alt det der. Det blir for mye å kreve av ham. La ham heller bli et positivt tillegg til det du allerede har i dag. Altså vinn, vinn, ikke sant... Klarer man å slappe av så ser man over tid om man kan flette hverandre mer inn i livene sine, eller ikke.

Enten du vil eller ei, vi begynner å bli gamle og hverken hodet eller fysikken orker så mye som før, og stressfølelsen kommer lettere...
Forholdet kan fort utvikle seg til stress, mas, og dårlig samvittighet og det ender med at man gir opp for det ble aldri som man forestilte seg...

Mange burde kanskje stikke fingern i jorda og heller finne en elsker som kommer innom av og til når det passer begge? Starte der så ser man hva som skjer etter hvert...

Tenk over dette...

Svar på innlegg

Ingen svar for øyeblikket.